Svar til innspill i forbindelse med plansak
Tydeliggjøring av innholdet i dagens planforslag
etter innspillsbrev fra Berg, Nordberg, Sogn og Tåsen vel (BNST)
I forbindelse med materialet som vi sendte inn til Kart- og bestemmelsesmøtet gav BNST et innspillsbrev som ble innsendt til Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Dette knytter seg primært til innholdet i planforslaget, men kom i forkant av vår innsendelse av rammesøknad på Søndre Tåsen Gård. Utspillet førte til en artikkel i Nordre Aker Budstikke. I denne artikkelen ble våre tilsvar, både til innspillets innhold og retoriske stil belyst. Men vi ser at BNST sitt brev til Kart- og bestemmelsesmøte får spredning og refereres til, så vi ønsker å svare ut brevet grundig og konkret.
Det er flere ting i dette brevet som vi ikke er enige i, og andre ting som vi synes er misvisende. Det er ingen faktafeil, og brevet er etterrettelig med datoer og sitater, men til sammen gir det et inntrykk av at det er dagens planforslag som har fått mange negative karakteristikker. Brevet tegner også et bilde av en utviklertype vi i Solon ikke kan kjenne oss igjen i.
BNST sitt hovedanliggende er at vi ikke har lyttet til meninger fra nabolaget og fra PBE. Dette er vi direkte uenige i og mener vi kan dokumentere godt ved å sammenligne tidligere planer og hvordan det innsendte planforslaget nå ser ut. BNST sin egen tidslinje viser klart hvor mye som har endret seg i forslaget siden oppstart for snart syv år siden.
Det er flere ting i dette brevet som vi ikke er enige i, og andre ting som vi synes er misvisende. Det er ingen faktafeil, og brevet er etterrettelig med datoer og sitater, men til sammen gir det et inntrykk av at det er dagens planforslag som har fått mange negative karakteristikker. Brevet tegner også et bilde av en utviklertype vi i Solon ikke kan kjenne oss igjen i.
BNST sitt hovedanliggende er at vi ikke har lyttet til meninger fra nabolaget og fra PBE. Dette er vi direkte uenige i og mener vi kan dokumentere godt ved å sammenligne tidligere planer og hvordan det innsendte planforslaget nå ser ut. BNST sin egen tidslinje viser klart hvor mye som har endret seg i forslaget siden oppstart for snart syv år siden.
Illustrasjon: BNSTDe endringene vi har gjort, har skjedd både av eget initiativ ettersom planen har utviklet seg, men også fordi vi har lyttet til svært mange innspill fra både myndigheter, interessenter og nabolag. Dette betyr ikke at vi har blitt, eller kommer til å bli enige om alt. Vi er for eksempel enige om at vi er uenige om hvordan vi skal tolke føringene i kommuneplanen for Tåsen som «prioritert stasjonsnært område». BNST mener at småhusplanen fremdeles skal gjelde mens vi i Solon mener at prioritert stasjonsnært område nettopp gir rom for økt utnyttelse og fortetting.
Vi ønsker derfor å gjennomgå brevet fra BNST punkt for punkt og svare det ut.
BNST
SØNDRE TÅSEN GÅRD – INNSPILL TIL KART- OG BESTEMMELSESMØTE
Utbygger har nå sendt inn materiale til kart- og bestemmelsesmøte. Vi har gjennomgått materialet og er overrasket over massive volumer og omfang. Alle innspill som har kommet inn i saken ignoreres fullstendig. I fjor ble det arrangert en «medvirkningsprosess» som endte opp i et folkemøte med mer enn 70 deltagere, med mange gode og godt gjennomtenkte innspill – ignorert alt det også. Illustrasjonene som er laget av utbygger fremstår som bevisst misvisende, her tegnes det flittig inn trær som ikke finnes og perspektivene er det motsatte av relevant. Tilbakemeldingene fra PBE, BYA og beboere på Tåsen har siden 2018 vært krystallklare – det foreslåtte volumet og byggehøydene må drastisk reduseres – utgangspunktet må være småhusplanen, som i mellomtiden er strammet inn – i likhet med kommuneplanen. Nå, i 2025, 7 år senere, trosser utbygger fortsatt alt dette og fortsetter å foreslå 5 etasjers byggehøyder og et massivt utbyggingsvolum – dette bekymrer oss veldig. Det kan ikke være slik at en utbygger skal få lov til å fortsette å kjøre over både kommuneplanen og naboer på denne måten. Derfor håper vi nå at PBE (og Byantikvaren) vil gjenta og forsterke tidligere innspill.
Svar
I brevet påstår styreleder i BNST langt på vei at vi arrangerte en skinnmedvirkningsprosess. Vi inviterte i mai 2024 til et nabolagsmøte med mulighet til å komme med innspill og lufte ulike synspunkter. Bevisst kalte vi ikke dette for et medvirkningsmøte. Medvirkningsbegrepet tolkes ulikt av ulike aktører, og kan gi inntrykk av å være et samskapingsverksted med mulighet for enkeltpersoner å omprosjektere. Dette møtet var ikke en del av den lovpålagte medvirkningen i en plansak, men et ekstra tilbud om dialog, utveksle synspunkter, komme med innspill og oppklaring av eventuelle misforståelser. Det er ikke mulig i en plansak å ta inn alle innspill direkte.
I forkant av det offentlig annonserte nabolagsmøtet brukte vi tid på å snakke med aktører som ville være berørt av planene. Styreleder i BNST var selv på to møter på forhånd hvor han leverte uttalelser på vegne av velforeningen, om hvilke deler av prosjektet som de ønsket søkelys på. Noen av innspillene ble innarbeidet før nabolagsmøtet. Andre var vi enige om å være uenige om.
I møtet kom det fra BNST uttegnede illustrasjoner hvor hele området følger småhusplanen med maks to etasjer. Konsekvensen av et slikt forslag er at store deler av arealet blir asfalt, vei og parkering, med små private hager og få originale trær er igjen. Vi er uenig i at dette er en bedre løsning enn vårt forslag og at småhus er det riktige for dette området, og må derfor la de folkevalgte avgjøre plansaken.
Vi blir også beskyldt for å tegne inn ekstra trær i visualiseringene. Dette stemmer ikke, de er plassert med utgangspunkt i treplanen for området, med beholdte og nye trær. Dessuten er det vist samme perspektiv med og uten vegetasjon i henhold til PBE sine standarder, så man kan tydelig se hvordan bebyggelsen oppfattes, også uten trær.
Volumperspektiver med og uten trær sendt inn til Kart- og bestemmelsesmøtet. ↗︎
Den formelle medvirkningen vil i neste omgang skje når planen er lagt ut på offentlig høring, og det er da Plan- og bygningsetaten som overtar ansvaret for å behandle innspillene.
![]()
Slik ble møtet fremstilt med vekt på informasjon og mulighet til innspill og samtale. Både Tåenaksjonen og BNST fikk 15 min taletid hver i introduksjonen.
BNST
1. Byantikvaren sendte i 2018 et innspill til PBE som var sterkt kritisk til planforslaget
• Høyder som «dverger» hovedbygningen
• Atkomstvei som fører til at all trafikk havner på det historiske tunet
• BYA vil vurdere å utarbeide en alternativ plan med hensikt å sikre Søndre Tåsen gårdsanlegg
Svar
Det stemmer at BYA uttalte seg svært kritisk til det første forslaget. Planforslaget har endret seg svært mye siden den gang. I det første planforslaget var det rekker av hus på hver side av gården. Forslaget var tenkt å ta opp og bygge videre på strukturen fra borettslagene i sør, Mortenstunet og Bakkehaugen. Planforslaget har lyttet til Byantikvaren på mange punkter og har blant annet endret:
BYA svarer i senere uttalelser at man ikke gir en ytterligere uttalelse om volum og høyder før man har sett det helhetlige plangrepet, men at man er positiv til uthuset i vest som lager mer åpenhet, og at forpakterboligens tilbygg kan erstattes. De er også positive til at alléen får vern og oppmerksomhet. Byantikvaren hadde heller ingen bemerkninger på ny avgrensning av planområde eller flytting av innkjørsel.
Vi ønsker derfor å gjennomgå brevet fra BNST punkt for punkt og svare det ut.
BNST
SØNDRE TÅSEN GÅRD – INNSPILL TIL KART- OG BESTEMMELSESMØTE
Utbygger har nå sendt inn materiale til kart- og bestemmelsesmøte. Vi har gjennomgått materialet og er overrasket over massive volumer og omfang. Alle innspill som har kommet inn i saken ignoreres fullstendig. I fjor ble det arrangert en «medvirkningsprosess» som endte opp i et folkemøte med mer enn 70 deltagere, med mange gode og godt gjennomtenkte innspill – ignorert alt det også. Illustrasjonene som er laget av utbygger fremstår som bevisst misvisende, her tegnes det flittig inn trær som ikke finnes og perspektivene er det motsatte av relevant. Tilbakemeldingene fra PBE, BYA og beboere på Tåsen har siden 2018 vært krystallklare – det foreslåtte volumet og byggehøydene må drastisk reduseres – utgangspunktet må være småhusplanen, som i mellomtiden er strammet inn – i likhet med kommuneplanen. Nå, i 2025, 7 år senere, trosser utbygger fortsatt alt dette og fortsetter å foreslå 5 etasjers byggehøyder og et massivt utbyggingsvolum – dette bekymrer oss veldig. Det kan ikke være slik at en utbygger skal få lov til å fortsette å kjøre over både kommuneplanen og naboer på denne måten. Derfor håper vi nå at PBE (og Byantikvaren) vil gjenta og forsterke tidligere innspill.
Svar
I brevet påstår styreleder i BNST langt på vei at vi arrangerte en skinnmedvirkningsprosess. Vi inviterte i mai 2024 til et nabolagsmøte med mulighet til å komme med innspill og lufte ulike synspunkter. Bevisst kalte vi ikke dette for et medvirkningsmøte. Medvirkningsbegrepet tolkes ulikt av ulike aktører, og kan gi inntrykk av å være et samskapingsverksted med mulighet for enkeltpersoner å omprosjektere. Dette møtet var ikke en del av den lovpålagte medvirkningen i en plansak, men et ekstra tilbud om dialog, utveksle synspunkter, komme med innspill og oppklaring av eventuelle misforståelser. Det er ikke mulig i en plansak å ta inn alle innspill direkte.
I forkant av det offentlig annonserte nabolagsmøtet brukte vi tid på å snakke med aktører som ville være berørt av planene. Styreleder i BNST var selv på to møter på forhånd hvor han leverte uttalelser på vegne av velforeningen, om hvilke deler av prosjektet som de ønsket søkelys på. Noen av innspillene ble innarbeidet før nabolagsmøtet. Andre var vi enige om å være uenige om.
I møtet kom det fra BNST uttegnede illustrasjoner hvor hele området følger småhusplanen med maks to etasjer. Konsekvensen av et slikt forslag er at store deler av arealet blir asfalt, vei og parkering, med små private hager og få originale trær er igjen. Vi er uenig i at dette er en bedre løsning enn vårt forslag og at småhus er det riktige for dette området, og må derfor la de folkevalgte avgjøre plansaken.
Vi blir også beskyldt for å tegne inn ekstra trær i visualiseringene. Dette stemmer ikke, de er plassert med utgangspunkt i treplanen for området, med beholdte og nye trær. Dessuten er det vist samme perspektiv med og uten vegetasjon i henhold til PBE sine standarder, så man kan tydelig se hvordan bebyggelsen oppfattes, også uten trær.
Volumperspektiver med og uten trær sendt inn til Kart- og bestemmelsesmøtet. ↗︎
Den formelle medvirkningen vil i neste omgang skje når planen er lagt ut på offentlig høring, og det er da Plan- og bygningsetaten som overtar ansvaret for å behandle innspillene.
Slik ble møtet fremstilt med vekt på informasjon og mulighet til innspill og samtale. Både Tåenaksjonen og BNST fikk 15 min taletid hver i introduksjonen.BNST
1. Byantikvaren sendte i 2018 et innspill til PBE som var sterkt kritisk til planforslaget
• Høyder som «dverger» hovedbygningen
• Atkomstvei som fører til at all trafikk havner på det historiske tunet
• BYA vil vurdere å utarbeide en alternativ plan med hensikt å sikre Søndre Tåsen gårdsanlegg
Svar
Det stemmer at BYA uttalte seg svært kritisk til det første forslaget. Planforslaget har endret seg svært mye siden den gang. I det første planforslaget var det rekker av hus på hver side av gården. Forslaget var tenkt å ta opp og bygge videre på strukturen fra borettslagene i sør, Mortenstunet og Bakkehaugen. Planforslaget har lyttet til Byantikvaren på mange punkter og har blant annet endret:
- Fjernet ny boligbebyggelse på vestsiden av huset og minimert kraftig på østsiden av huset
- Beholdt forpakterboligen
- Revet boligbebyggelse i vest, noe som gjør gården mye mer synlig.
- Lagt nybygg lengre unna hovedhuset
- Lavere høyde på alle nybygg mot hovedhuset.
- Adkomsten til p-kjeller er nå så tidlig som terrenget gjør det mulig, i stedet for å kjøre inn på det historiske tunet.
BYA svarer i senere uttalelser at man ikke gir en ytterligere uttalelse om volum og høyder før man har sett det helhetlige plangrepet, men at man er positiv til uthuset i vest som lager mer åpenhet, og at forpakterboligens tilbygg kan erstattes. De er også positive til at alléen får vern og oppmerksomhet. Byantikvaren hadde heller ingen bemerkninger på ny avgrensning av planområde eller flytting av innkjørsel.
Kartet viser det gule feltet som Byantikvaren har på gul liste. Skravert område viser området som foreslått til formelt vern gjennom Plan- og bygningsloven gjennom regulering til kulturmiljø H570.
Det har også vært omfattende involvering av Byantikvaren i sammenheng med den innsendte rammesøknaden for bruksendring av selve gården. Vi kan også legge til at vi har fått betydelig tilskudd fra Kulturminnefondet både for tilbakeføring av tak- og fasadeuttrykk.
De to mest oppdaterte referatene/uttalelsene fra Byantikvaren er her↗︎ og her↗︎.
BNST
2. PBE utarbeidet i 2018 en område- og prosessavklaring som åpnet for flere småhus «PBE vurderer at man må ta utgangspunkt i Småhusplanen for hvilken utnyttelse, høyder og bebyggelsesstruktur som kan tillates nord for Søndre Tåsen gård. Småhusplanen åpner for rekkehus og to- til firemannsboliger i tillegg til eneboliger, er bygningstyper som kan tilpasses områdets karakter.»
Svar
Det er et politisk spørsmål om videreføring av dagens regulering av småhusbebyggelse skal veie tyngre enn kommuneplanens åpning for å bygge med høyere utnyttelse i stasjonsnære områder. Politikerne har gitt et tydelig signal om at man ønsker å se et nytt planforslag på dette området, da de sendte planforslaget tilbake til PBE. (Se også punkt 4)
BNST
3. PBE var i oppstartsmøtet i august 2019 svært tydelige på at byggehøydene måtte reduseres «PBE understreker at høydene må reduseres, især mot Blåsbortveien. Dersom PBE vurderer at bebyggelsen i planforslaget blir redusert i tilstrekkelig grad, kan det meldes opp til planforum på nytt»
Svar
I oppstartmøtet var det seks etasjer mot Blåsbortveien. Planen som har blitt sendt til Kart- og bestemmelsesmøte har henholdsvis fra øst til vest 2, 3, 4 og 5. etasjer (med inntrukket 5. etasje). Det ene bygget med fem etasjer ligger bak en kolle med vegetasjon, og nærmeste naboer på andre siden av Blåsbortveien har en flere meter høy støttemur opp fra veien. Av illustrasjonene under ser man tydelig hvor mye volum, høyder og fotavtrykk som har blitt redusert fra første til siste forslag. Vi har også tidligere postet soldiagrammer som viser svært lite påvirkning på eksisterende, omliggende bebyggelse.
Alle illustrasjoner kart- og bestemmelsesmøtet. ↗︎
Oppdatert illustrasjonshefte til innsendt plan. ↗︎
De to mest oppdaterte referatene/uttalelsene fra Byantikvaren er her↗︎ og her↗︎.
BNST
2. PBE utarbeidet i 2018 en område- og prosessavklaring som åpnet for flere småhus «PBE vurderer at man må ta utgangspunkt i Småhusplanen for hvilken utnyttelse, høyder og bebyggelsesstruktur som kan tillates nord for Søndre Tåsen gård. Småhusplanen åpner for rekkehus og to- til firemannsboliger i tillegg til eneboliger, er bygningstyper som kan tilpasses områdets karakter.»
Svar
Det er et politisk spørsmål om videreføring av dagens regulering av småhusbebyggelse skal veie tyngre enn kommuneplanens åpning for å bygge med høyere utnyttelse i stasjonsnære områder. Politikerne har gitt et tydelig signal om at man ønsker å se et nytt planforslag på dette området, da de sendte planforslaget tilbake til PBE. (Se også punkt 4)
BNST
3. PBE var i oppstartsmøtet i august 2019 svært tydelige på at byggehøydene måtte reduseres «PBE understreker at høydene må reduseres, især mot Blåsbortveien. Dersom PBE vurderer at bebyggelsen i planforslaget blir redusert i tilstrekkelig grad, kan det meldes opp til planforum på nytt»
Svar
I oppstartmøtet var det seks etasjer mot Blåsbortveien. Planen som har blitt sendt til Kart- og bestemmelsesmøte har henholdsvis fra øst til vest 2, 3, 4 og 5. etasjer (med inntrukket 5. etasje). Det ene bygget med fem etasjer ligger bak en kolle med vegetasjon, og nærmeste naboer på andre siden av Blåsbortveien har en flere meter høy støttemur opp fra veien. Av illustrasjonene under ser man tydelig hvor mye volum, høyder og fotavtrykk som har blitt redusert fra første til siste forslag. Vi har også tidligere postet soldiagrammer som viser svært lite påvirkning på eksisterende, omliggende bebyggelse.
Alle illustrasjoner kart- og bestemmelsesmøtet. ↗︎
Oppdatert illustrasjonshefte til innsendt plan. ↗︎
Første planforslag
Siste innsendte plan
BNST
4. Etter at utbygger ikke ville etterkomme PBEs føringer, stoppet PBE i 2020 planinitiativet «Plan- og bygningsetaten har avgjort at arbeidet med denne reguleringsplanen stoppes for videre behandling. I vår område- og prosessavklaring ble dere varslet om at planinitiativet ville bli stoppet dersom dere ikke følger opp planarbeidet i henhold til Plan- og bygningsetatens anbefalinger. Det er gitt to anledninger til å omprosjektere for å redusere prosjektets omfang, i forhold til at småhusplanen skal være førende. PBE vurderer at bebyggelsen i planforslaget ikke er redusert i tilstrekkelig grad når det gjelder høyder og utnyttelse og småhusplanens føringer»
Svar
Dersom småhusplanen skulle bli videreført som i dag, og fortettingen gjaldt eplehageutbygging hadde det ikke vært noe poeng å regulere. De folkevalgte var enige med Solon og ønsket at plansaken skulle fortsette, og at man skulle få anledning til å komme med et forslag til ny reguleringsplan.
BNST
5. Byrådet besluttet i 2020 at saken planinitiativet likevel skulle behandles av PBE «Byrådsavdeling for byutvikling besluttet ved brev av 26.06.2020, at planinitiativet for Tåsenveien 71 og Blåsbortveien 18-32 skal tas til behandling. Byråden presiserer at det ikke er tatt stilling til innholdet i planen»
Svar
Det kom ingen føringer fra politisk hold om at forutsetning for opptagelse av plansaken var å beholde småhusplanen.
BNST
6. Høsten 2020 samlet Tåsenaksjonen inn ca. 300 underskrifter mot planinitiativet 1. All fortetting, med unntak av Tåsen senter, må skje innenfor rammen av småhusplanen. 2. Grøntområdene og turvei B8 må styrkes 3. Biltrafikken i området skal ikke øke 4. Lødrupskogen og Søndre Tåsen gård må vernes
Svar
1. Her er vi ikke enige om at eplehageutbygging er den riktige måten å fortette et område på som ligger rett ved T-bane, og at småhusplanen bør videreføres i en ny reguleringsplan.
2. Vi er enige om at dette er en viktig del av den helhetlige planen. Vi mener likevel at eksisterende innkjørsel kan beholdes og bli hovedadkomst for nye beboere, selv om den krysser turveien. Det er det mest skånsomme alternativet for terreng og kortest kjørevei fra hovedferdselsåren i Nordbergveien og Ring 3. Det andre alternativet er fra Maridalsveien, og gjennom hele Blåsbortveien, som vi tror er et dårligere alternativ.
3. Biltrafikken vil øke noe som en konsekvens av nye boliger. Det er også flere andre planer nær Tåsen senter. Nye planer med fortetting må håndtere ny trafikk på en sikker måte. Å sikre den største økningen i transport med grønn og myk mobilitet er en av hovedgrunnene til at man skal utvikle og fortette rundt T-baner i Oslo, og dette er en del av bærekraftig fremtidig forvaltning av hele byen og danner grunnlaget for plangrepet.
4. Vern av Lødrupskogen og Søndre Tåsen gård er en del av planforslaget.
BNST
7. I et kart- og bestemmelsesmøte i 2021 var PBE svært kritiske til det oppdaterte planinitiativet «Vi er spesielt kritiske til foreslåtte bebyggelse på vest-, øst og nordøstsiden av hovedhuset, og at vi støtter Byantikvaren spesielt når det gjelder ikke å ha en bebyggelse på hver side av hovedhuset. Vi mener at det er viktig at arealene på vest-og østsiden av hovedhuset er ubebygget, og at hele området må reguleres til bevaring. Bebyggelsen i nordøstsiden av hovedhuset er for massivt og må reduseres i størrelse og høyder for å ivareta edelskogen i øst og hensynta hovedhusets kulturminneverdier»
Svar
Dette er igjen et annet planforslag som forelå i 2021. Solon har lyttet til Byantikvaren og tatt vekk boligbebyggelse på vestsiden av gården, og redusert bebyggelsen kraftig på østsiden og flyttet den lengere nordover. BYA har tidligere sagt at de eksisterende husene kunne bli revet og erstattet av samme volum. Vi tror at rekkehus er en bedre løsning på østsiden av gården enn det volumet som er der i dag, og venter på BYA sin endelige uttalelse når de ser det omarbeidede forslaget.
BNST
8. I et avklaringsmøte i 2022 varsler PBE at de vil vurdere å lage et eget forslag «Da planen fortsatt utfordrer småhusplanen vil Plan- og bygningsetaten fortsatt vurdere å stille med alternativ, jf. våre tidligere tilbakemeldinger i saken»
Svar
Dette er ikke uvanlig at det kommer flere forslag i plansaker. Dersom PBE eller BYA ønsker å komme med eget forslag, vil dette besluttes før offentlig ettersyn slik at øvrige berørte myndigheter og nabolaget gis anledning til å uttale seg til begge planalternativer.
BNST
9. PBE gjentar kommunens innvendinger i et avklaringsmøte i 2023 «PBE mener, med Byantikvarens og Bymiljøetatens støtte, at det foreslåtte plangrepet ikke ivaretar eller styrker planområdets eksisterende kvaliteter i tilstrekkelig grad. PBE redegjorde for at vi mener, med Byantikvarens og Bymiljøetatens støtte, at det helhetlige plangrepet er problematisk, da det i liten grad forholder seg til omgivelsene, herunder eksisterende natur, kultur, utnyttelse og høyde. Etter vår vurdering er bygningene for høye og utnyttelsen for høy i det foreslåtte planforslaget»
Svar
Dette er igjen kommentarer til et gammelt og utdatert plangrep. Dersom de samme aktørene fortsatt mener at utnyttelsen er for høy, får vi vite det i uttalelser til nytt innsendt plangrep. Det er misvisende å gjenta tidligere innspill, når mange av innvendingene er tatt til følge. I det nye plangrepet er høydene redusert, fotavtrykkene redusert, bebyggelsen flyttet lenger vekk fra gården, og nærmeste bebyggelse er tilpasset gården med høyder, fotavtrykk og saltak. Forpaktergården er beholdt og gårdsplassen følger dagens terreng og omkrets og tydeliggjør gårdstunet. Bebyggelse i øst er revet for å åpne og synliggjøre parken og gården. Innkjøring er lagt om til Tåsenveien som er mye mer skånsomt for terreng og naboer.
Vi viser igjen til BNST egen, og informative tidslinje, som viser at utnyttelsen har gått fra BRA 18 887 m2 til BRA 8 332 m2 over terreng (+ 2336 under terreng).
BNST
10. BYA uttaler seg i samme møte BYA tar utgangspunkt i de politisk vedtatte føringene i verneplan for Akergårdene og BYAs føringsdokument; Kulturminnemeldingen. I henhold til føringer i verneplanen skal Byantikvaren be om at Søndre Tåsen gård med tilhørende bygninger skal reguleres til bevaring ved omregulering. BYA oppfordrer forslagsstiller til å se på hvordan ny bebyggelse kan gi tilstrekkelig rom rundt gården. Byantikvaren opprettholder uttalelsen til oppstartsmøtet og som er gjentatt i uttalelsen til oppstart av reguleringen (dok. 128): «… vil Byantikvaren kunne vurdere riving av eksisterende bolighus på hver side av gårdsanlegget, og disse vil kunne erstattes med nybygg med tilsvarende volum og høyder som i dag.»
Svar
BYA er positiv til å rive huset i øst og etablere drivhus/hagestue som planforslaget nå foreslår. Vi vil se i neste uttalelse om Byantikvaren støtter nybygg i øst som ikke samsvarer med fotavtrykket med eksisterende bygg, men som likevel underordner seg og tilpasser seg gårdsbygget.
BNST
Oppsummert
Her er det snakk om en utbygger som ikke på noen måte lytter til de innspill som Oslo Kommune (PBE, BYA m.fl.) har gjentatt i flere år. Slik kan det ikke fortsette. Nå er det viktig at PBE igjen er tydelig på at planforslaget er helt utenfor de rammer som finnes for utbygging her. Med vennlig hilsen Berg Nordberg Sogn Tåsen Vel Henning Iversen Styreleder.
Svar
Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av en utbygger som ikke lytter til innspill. Vi mener at prosjektet har endret seg svært mye og modnet etter innspill, både fra myndigheter, organiserte grupper og nabolag.
Vi har derimot lært mye av denne prosessen, og reflekterer over at vi hvis vi skulle begynt på nytt ville vi hatt en annen inngang og oppstart til reguleringsplan, enn hvordan det ble gjort i 2018. Vi har åpnet opp prosessen underveis og blant annet styreleder i BNST har hatt direkte tilgang til å påvirke prosjektet gjennom flere egne møter og involveringer. Men det behøver ikke bety at vi blir enige om alt. Om hovedgrepet er stasjonsnært utviklingsområde eller småhusplan og hva det har å si for volum og høyder er den største interessekonflikten. Vi som eier av området og forslagstiller for reguleringsplan kan foreslå det vi mener er den beste, gjennomførbare løsningen, så må de folkevalgte til slutt beslutte om dette utviklingsgrepet med flere boliger og bymessige kvaliteter er i Oslo sin interesse. Slik er det demokratiske reguleringssystemet lagt opp. Solon sin oppgave er å etablere boliger i Oslo, og dette gjør vi i dag med det vi mener er en hensynsfull tilnærming. Vi mener innsendte planforslag gjenspeiler heller enn motbeviser, at man i prosessen rundt Søndre Tåsen gård har tatt inn mange hensyn, lyttet til innspill og leverer en plan med svært mange kvaliteter, som har forbedret seg mye siden oppstart.
Mer informasjon
Du kan følge Solons utvikling på Tåsen på denne nettsiden og via Solons hjemmesider og kommunikasjonskanaler. Du kan også kontakte prosjektsjef Jenny Wøien dersom du ønsker mer informasjon.
Jenny Wøien
Prosjektsjef, Solon Eiendom
+47 920 12 771
jw@soloneiendom.no
︎︎︎ Les mer om utviklingen