Tirsdag 28. mai ble det avholdt et åpent møte om Solons utvikling på Tåsen. Natural State ved Einar K. Holthe var ordstyrer. BNST ved Henning Iversen, Solon ved Tine Aagesen og Tåsenaksjonen ved Christian Bjørnes holdt innledende innlegg. De viktigste punktene er gjengitt, men presentasjonene er også vedlagt i sin helhet. Det kom også innspill og spørsmål fra publikum.

En rekke av prosjektets rådgivere var også representert på møtet for å kunne svare ut spørsmål i dialogdelen etter presentasjonene:

• Arkitekt fra Reiulf Ramstad arkitekter
• Landskaps- og planarkitekt fra IN´BY
• Kulturminnerådgiver fra Kulturminnehjelpen
• Trafikk- og mobilitetsrådgiver fra Lala Tøyen
• Prosess- og strategirådgiver fra Natural State

Noen typiske innspill er gjengitt nedenfor. Til slutt forsøker vi å svare ut noen av spørsmålene som ble adressert i møtet.

︎︎︎Se presentasjon



︎︎︎ Reiulf Ramstad arkitekter sin presentasjon med solstudier (PDF)

Solon fortalte om prosjektet slik det foreligger i dag og bakgrunnen for ønsket om utvikling på Søndre Tåsen gård; å utvikle et prosjekt med kvalitet, i et område som i gjeldende kommuneplan for Oslo er avsatt til et såkalt «prioritert stasjonsnært område» hvor det er et politisk ønske om at byutviklingen skal konsentreres. Kommuneplanens samfunnsdel 2018 angir blant annet at økt utnyttelse skal vurderes når det gjennomføres planarbeid i områder utpekt som prioriterte stasjonsnære områder. Planutviklingen er fremdeles i prosess og ingenting er vedtatt. Det ble gjennomgått hvilke sentrale problemstillinger som det gjenstår å løse:

•   Solon Neste, kvalitetsboliger i fellesskap.
•   Trafikk, atkomst, bevegelse. Ny trafikkutredning som ser på samlet belastning for området generert av flere pågående plansaker.
•   Landskap, natur, grønne kvaliteter. Føringer og forslag.
•   Utnyttelse, bebyggelse, uttrykk. Volumstudier, fasader, snitt og plan.
•   Søndre Tåsen Gård. Hva skal det bli og hvilke/t tilbud skal inngå?

Tåsenaksjonen la også frem sine meninger om planen, med særlig vekt på hva det totale trykket på planer på Tåsen kan medføre:

•   Flere plansaker pågår, man må se på de totale virkningene for alle samtidige saker.
•   Kommuneplan 2018 peker på Tåsen senter som fortetting, de mener dette ikke inkluderer området øst for stasjonen.
•   Ønsker å få klarhet i hva utnyttelsen som er antydet på 24,4 % inkluderer. De ønsker å vite om man kan stole på at planene blir som presentert, eller om det er mulighet for å bygge mer enn illustrert.

︎︎︎ Se presentasjonen (PDF)

•   Anleggstrafikken må ta hensyn til skoleveien. Det må være en godt kommunisert plan for utviklingsfasene i forhold til anleggslogistikk.
•   Prosjektet må ta hensyn til omkringliggende bebyggelse i forhold til sol og utsyn.
•   Bebyggelsen er for høy i nord. De tre blokkene er kjernespørsmålet for mange.
•   Ny trafikk er problematisk for området, og belastningen kommer til å øke med mange prosjekter på samme plass. Særlig Tåsenveien er en bekymring, da det allerede er trafikkfarlige situasjoner der i dag.
•   Bebyggelsen er for nær Lunden, og flere folk og støy kan påvirke den negativt.
•   De fleste er positive til aktivisering av Søndre Tåsen gård og hagen rundt.

Hvor mange parkeringsplasser, og hvor mye trafikk vil prosjektet generere?

Oslo kommunes parkeringsnorm legges til grunn for planen, planforslaget er nå illustrert med 50 biloppstillingsplasser i parkeringskjeller. Det vil i tillegg være behov for å anlegge noen få HC parkeringsplasser på terreng. Det endelige antallet parkeringsplasser beregnes utfra bruksareal for prosjektet, altså antall kvadratmeter bolig- og næringsareal som bygges ut.

Solon skal lage en ny trafikkanalyse for sitt prosjekt, og vil i denne benytte oppdaterte trafikktall også for utviklingsprosjektene i Kaj Munks vei 41 (Tåsen senter) og Nordbergveien 10 og Rektorhaugen 53. Man kan da ta stilling til samlet trafikkbelastning på området generert av de tre prosjektene. Ny trafikkanalyse forventes å være ferdig høsten 2024.


Hvor nære Lødrupskogen er det lov å bygge?

Avgrensningen av ny bebyggelse langs Lødrupen/Lunden, følger av hvilken byggegrense som settes i den nye reguleringsplanen. Det finnes ingen generell regel på hvor nært man har lov til å bygge mot et naturområde som Lødrupskogen/Lunden. Dette vil være en avstemming mellom naturkvaliteter og krav til nye føringer fra kommunen og ny og eksisterende bebyggelse. Endelig fastsettelse av byggegrenser og hvor nært de nye byggene skal kunne plasseres mot Lunden, vil måtte avklares med kommunens planmyndighet. For øvrig er Lødrupen/Lunden i dag regulert til Friområde/Spesialområde-Naturvernområde. Dette vil ikke endres som følge av gjennomføring av den nye reguleringsplanen, som vil videreføre dagens regulering for naturvernområdet.

Det er foretatt en kartlegging av Lunden sammen med Bymiljøetaten og arborist, denne vil, sammen med naturmangfoldsrapporten, danne grunnlaget for hvordan byggene mot Lunden kan plasseres. Solon skal følge opp diskusjon med Bymiljøetaten om deres ønsker om bruk og tilgjengeliggjøring av Lødrupen/Lunden. Dette vil bli avklart i den videre planprosessen. Tilgangen til Lødrupskogen/Lunden vil styres, slik at hovedmengden av turgåere ledes utenfor naturvernområdet, dette for å redusere slitasjen på naturen.


Hvilken utnyttelse gjelder for området?

Området består i dag av flere ulike reguleringsplaner fra flere ulike årstall, med tilhørende ulik utnyttelse mtp. fotavtrykk og byggehøyder. Deler av planområdet er regulert etter Småhusplanen (S-4220) og andre deler er regulert i egen plan (S-1568). I tillegg er deler av planområdet uregulert. S-1568 har ikke egne skrevne reguleringsbestemmelser, imidlertid er det i plankartet regulert inn byggegrenser og begrensning på 1. etasje. En ny detaljreguleringsplan for planområdet skal definere en ny utnyttelse, og «nuller» med dette ut og erstatter de eldre reguleringsplanene som gjelder for området i dag.

Kommuneplanens arealdel definerer Tåsen som et prioritert stasjonsnært område, noe som betyr at man kan fremme nye reguleringsplaner som har en høyere utnyttelse enn den utnyttelsen som gjeldende plan(er) har. Dersom en ny reguleringsplan blir vedtatt i Rådhuset, er det den nye utnyttelsen som foreslås, som da vil gjelde. Plan- og bygningsetaten som planmyndighet, kan velge å anbefale et prosjekt eller ikke, når prosjektet legges frem for politisk behandling. Alle reguleringsplaner vedtas i Rådhuset av det sittende bystyret.

I høringsforslag til ny arealdel til kommuneplanen (KPA2024) er avsatt område for prioritert stasjonsnært område for Tåsen satt til en radius på inntil 250 meter fra Tåsen T-banestasjon. Høringsforslaget åpner videre for bygningshøyder opp mot 6 etasjer og en utnyttelse opp mot 200 %, gitt at det utvikles med kvalitet. Dette høringsforslaget til ny KPA2024 ikke vedtatt politisk enda. Forslaget som Solon nå fremmer, har en utnyttelse som ligger på under 100 %, og et fotavtrykk som er noenlunde likt det av tidligere Småhusplanen på 24 % BYA (bebygget areal) regnet for hele planområdet. Dette inkluderer eksisterende og ny bebyggelse.




Kreves det 100 boenheter for å lage seniorboligkonsept?

Dersom det er boliger med service eller omsorg, er det flere som mener at det bør være 100 boenheter eller flere, for ikke å få for høye fellesutgifter for beboerne. Solon Neste baserer seg derimot på frivillig, egenorganisert fellesskap, og har derfor ikke behov for å definere et minimum enheter, annet enn at det bør være en viss andel leiligheter for å få til et bredt sosialt fellesskap.


Vil byhusene skygge for naboene?

Sol og skyggediagrammer som viser sol-/skyggeforhold for tilgrensende eiendommer på de normfastsatte tidspunktene ved gjennomføring et prosjekt som vist i innbyggermøtet, kan sees her.


Hvem eier Solon?

Solon er eid av OBOS BBL (75 %) og SBB (25%).


Blir prosjektet som vist på de fotorealistiske illustrasjonene?

Oslo kommune har krav til at det sendes inn forenklede illustrasjoner som viser prosjektet på en helt enkel måte. Dette for å sikre at berørte parter kan få en objektiv vurdering av omfanget av prosjektet. Illustrasjonene viser et visjonsforslag til bebyggelse innenfor foreslått regulering. Med mindre det sikres i planbestemmelser, kan prosjektet endre seg noe mellom plan- og byggesak, for eksempel hva gjelder fasader og materialitet. Utnyttelser og høyder er fremdeles i dialogfase, og skal fastsettes juridisk på plankart og i reguleringsbestemmelser. Dersom man finner det nødvendig, kan man i tillegg til høydebegrensning, sikre antall etasjer i reguleringsbestemmelser. 

Mer informasjon

Du kan følge Solons utvikling på Tåsen på denne nettsiden og via Solons hjemmesider og kommunikasjonskanaler. Du kan også kontakte prosjektsjef Tine Aagesen dersom du ønsker mer informasjon.



Tine Aagesen