Omtrent 40 personer møtte opp på nabomøtet som denne gang var inne i Søndre Tåsen hovedgård. Solon holdt en presentasjon av foreliggende planer, med supplerende informasjon fra Plan- og bygningsetaten. Etterpå ble det åpnet for spørsmål og kommentarer. Presentasjonen kan du laste ned og kikke på som vedlegg, og spørsmål med svar er gjengitt her under.

Dersom du ikke fikk med deg møtet kan si din mening direkte gjennom Plan- og bygningsetaten sine sider innen 13. april. eller kontakte prosjektsjef, Jenny Wøien ved jw@soloneiendom.no

︎︎︎ Plan- og bygningsetaten sine sider

Spørsmål:

Hva skjer videre?

Svar (PBE):

Når høringsfristen er utløpt, vil Plan- og bygningsetaten og forslagsstiller behandle alle innspillene og vurdere om planforslaget bør endres. Vi svarer ikke hver enkelt innsender direkte, men referat fra møtet hvor innspillene blir behandlet («bemerkningsmøtet») blir tilgjengelig på Saksinnsyn.

Forslagsstiller sender så inn et oppdatert planforslag som Plan- og bygningsetaten tar stilling til. Planforslaget med alle innspillene og Plan- og bygningsetatens vurdering blir så sendt til politisk behandling. Planforslaget vil til slutt behandles i bystyret.

Når bystyret har fattet et vedtak, vil PBE gi skriftlig beskjed til naboer, andre berørte parter og alle som har sendt oss innspill. Vedtaket vil også bli kunngjort i Aftenposten og på Oslo kommunes nettsider.

Spørsmål:

Hvor lang tid tar plansaken?

Svar (PBE):

Etter at planforslaget er ferdig på offentlig ettersyn, har PBE en retningsgivende frist som tilsier at PBE bør behandle og oversende planforslaget til politisk behandling innen 12 uker

Fristen kan forlenges med ytterligere seks uker dersom det er nødvendig i store og kompliserte saker og der det er behov for ytterligere avklaring. De fleste sakene i Oslo kommune er av slik karakter. PBE har fått bestilling om å vurdere innbyggerinnspillet som et ledd av den pågående plansaken, det må derfor påregnes mer enn 12 uker.

Behandlingstiden er ikke medregnet forslagsstillers tid til revidering og oppdatering av planforslag etter offentlig ettersyn. Etter den er sendt til politisk behandling vet vi ikke hvor lang tid det tar.

Svar (Solon):

Vi håper å få det over til politisk behandling 1. kvartal 2027, så vi kan ha salgsstart neste høst. Men vi må nesten dele løpende nyheter. Vi legger ut og lenker til saken på www.sondretaasen.no 

Spørsmål:

Hva skjer med innbyggerinitiativet?

Svar (PBE):

Innbyggerinitiativet er behandlet i forretningsutvalget. Vi har fått bestilling om å foreta en vurdering. Vurderingen blir liggende som vedlegg ved politisk behandling. Vi kommer nok til å bruke lenger enn 12 uker som det står her (i tidslinjen). Den tiden forslagstiller bruker på sin endring er heller ikke regnet med. 

Spørsmål:

Hva skjer med gården?

Svar:

Vi trodde i fjor at vi kunne åpne gården i 2026, men det viste seg å være for optimistisk. Vi er nær å lande avtale med driver av bevertning, og da kan vi gå i gang med oppussing. Vi har tillatelsen inkludert uteservering og hage. Resten av eiendommene er i planforslaget.

Spørsmål:

Har det vært initiativ om å gjøre dette til et seniorsenter?

Svar:

Nei, det har det ikke vært snakk om.

Spørsmål:

Hva er et byhus? Hva slags funksjon får tunhuset?

Svar:

Byhuset er et leilighetsbygg. Tunhuset blir også boliger i 2 etasjer mot nord og tre etasjer mot sør.

Spørsmål:

• Hva tar man stilling til i en reguleringsplan, og hva er illustrasjoner av deres intensjoner og ønsker? 
• Hvorfor er reguleringskonvolutten (PBE sin standard-illustrasjon til plansaker, med omkrets av byggbart område) høyere og større enn det dere har tegnet inn? 
• Hva er det vi skal ta stilling til? Hva er det vi skal gi tilbakemelding på, hva er det som blir juridisk bindende? 
• Hva med fargepaletten?
  

Svar:

Planforslaget regulerer maks 10 000m2, nå er det vist 8543 som er det vi har som intensjon å bygge. Det er maks bruksareal boligbebyggelse (BRA) som ikke skal overstige 10 000m2. Man regulerer maks høyder, bredder og bruk. Reguleringskonvolutten er en firkant som viser hvor du kan plassere bygget innenfor, og må sees sammen med maks grense av bebyggelse som blir en egen bestemmelse. Bebyggelsen innenfor reguleringskonvolutten defineres av blant annet utformingsbestemmelsene og tekniske krav

Plankart og bestemmelser er det juridiske grunnlaget, planbeskrivelsen er supplerende. Hvis fargepalettene ligger inne som bestemmelse er det bindende.

Leilighetsstørrelsen viser minimum 40 m2, forslaget viser maks 120 m2 men vi har ingen bestemmelser om maks størrelser på leilighetene.

Etterskrift:

I forslaget til offentlig ettersyn er fargepaletten sikret i bestemmelsene, pkt. 2.1.5.

«Bebyggelsen skal utformes i bestandige og bærekraftige materialer. Material- og fargesetting skal hensynta og tilpasses eksisterende hovedhus på Søndre Tåsen gård. Material- og fargebruk skal ha hovedvekt på tre, tegl og materialer i jordfarger og/eller pasteller («Tåsenpaletten», ref. Veileder for fargebruk i byområder, Oslo kommune, 2022).»

Spørsmål:

Hva er relasjonen til Tåsen senter prosjektet? Har det betydning for eget prosjekt?

Svar:

Det er uavhengig. Vi har hatt dialog på utredningsteamet. De har en egen tidslinje og har en annen karakter.

Spørsmål:

Hvem er boligene for?

Svar:

For de som ønsker å flytte inn. Men de som ringer meg og spør er gjerne de eldre, med utflyttede barn. Vi skal ikke ha tinglysning om aldersgrense, men vi vet at det er mange som vil nedskalere og bor i området. Vi tror også det er mer attraktivt for barnefamilier med småhusene. Vi ønsker et mangfold, fordi vi tenker at det er et best prosjekt med en miks av aldersgrupper.

Etterskrift:

Det er også sikret fellesrom i bestemmelsene.

«Det skal avsettes minst 5 % av totalt BRA for boligbebyggelsen til innendørs fellesarealer for boligene. Minst ett fellesareal/fellesrom for beboere skal ha en størrelse på minst 80 m2 .»

Spørsmål:

Hvor sier trafikkanalysen at det øker med 80 biler? Har dere sett på trafikken i Blåsbortveien?

Svar:

Blåsbortveien er med i trafikkanalysen, men den enkleste påkjøringen er rett ut på hovednettet og det er mellom dagens utkjørsel og Nordbergveien prosjektet fører til de ekstra 80 turene i døgnet. Trafikkanalysen sin prognose viser at det er få som vil kjøre ut Blåsbortveien. Planen overlapper med planen for Tåsen senter, vi skal etablere bedre kryss nordvest og sørvest i området for tryggere veier. Det var viktig å få til innkjørselen i Tåsenveien for å skjerme Blåsbortveien.

Spørsmål:

Det har flere ganger vært snakk om å stenge svingen der oppe. Hadde vært bra for Blåsbortveien.

Svar:

Det er en eldre regulering med snuplass og stengt vei. Da må man sprenge og fjerne store deler av kollen. Bymiljøetaten mener at det ikke er så mye trafikk at det en avstenging er viktig. Sving og innsnevring betyr senket fart. Syklister kommer raskt over broen, i dag er det ikke bra. Ny situasjon må du kjøre saktere for å ha oversikt, og det skaper en tryggere situasjon.

Spørsmål:

Hvem kan kjøre inn på innkjørselen i Blåsbortveien?

Svar:

Sykebil og brannbil og annen nyttetrafikk. Men ikke privatbil med unntak av innkjøring til eksisterende bolig.

Spørsmål:

Det er problemer med at høyden trappes opp. Solforhold i mai holder ikke for å betrygge oss. Det er vinterhalvåret det er vesentlige dårlige solforhold.

Svar:

Det er riktig at nærmeste naboer er berørt. Alle kan få melde inn de tidene man ønsker å se en analyse av.

Spørsmål:

Hva hjelper det med ønsker om en analyse, hvis dere uansett bygger det? Hvis Tåsen senter får alle sine etasjer blir også gården sitt solforhold forringet.

Svar:

Det er riktig at det er en interessekonflikt mellom å bygge for nye beboere og eksisterende beboere.

Spørsmål:

Tåsen senter, hva skjer med den saken?

Svar:

Det ligger til politisk behandling, og er foran oss i fremdriften. Dekker både senterområdet og dagens seniorsenter.

Spørsmål:

Hvor kommer barna seg inn til naturstien? Ungene skal opp over veien? Det er ikke store plassen å forbedre krysset Tåsenveien/Blåsbortveien? Hvorfor skal den stenges?

Svar:

Vi stenger ikke Lødrupskogen, men skjermer den. Vi legger til rette for at man skal velge en mer attraktiv trase.

Spørsmål:

Hvorfor har man økt planområdet i sør, inn i naboeiendommen?

Svar:

Det er krysset og det regulerte friområdet som er med i planen, kun regulert som grønt, det kommer ingen bygning der.

Spørsmål:

Hvem betaler for vintervedlikehold? Det blir store felleskostander på de private sameiene hvis de skal skjøtte det?

Svar:

Turveien er som den er i dag og skjøttes av Bymiljøetaten. Gården med hagen vil tilfalle driver av næringen. De interne stiene blir i felleskostanden i borettslag og sameie. Vi har erfaringstall. Det er også en grunn til at vi ikke har husvert, da får man høyere felleskost. Vi har et bevisst forhold til det men tall kommer når vi går ut med salgsmateriell.

Spørsmål:

Hvordan regulerer man støy og trafikk i byggeperioden?

Svar:

Planene er ikke lagt, men vi må forholde oss til støyforskriften til Oslo kommune. Man kan arbeide fra 7 til 19, men det er ulike regler for bydelene. Siden det er skolevei blir det nok trafikkvakter i noen tider og fysiske gjerder. Dette vurderes og dokumenters med entreprenør. Detaljene må vi komme tilbake til.

Spørsmål:

Hvis forslaget blir avvist og området ikke skal reguleres, hva skjer da?

Svar:

Vi har ingen alternativ plan nå. Men gården er et eget prosjekt uansett. Selvbærende. Vi har tro på prosjektet som det står nå. Det skal knas igjen etter innspill. Så er det opp til politikerne.

Mer informasjon

Du kan følge Solons utvikling på Tåsen på denne nettsiden og via Solons hjemmesider og kommunikasjonskanaler. Du kan også kontakte prosjektsjef Jenny Wøien dersom du ønsker mer informasjon.
 

Jenny Wøien
Prosjektsjef, Solon Eiendom
+47 920 12 771
jw@soloneiendom.no